Når man skal være ansvarlig aktør innen bærekraft, kommer man selvsagt ikke unna en aktiv innsats for å redusere bedriftens klimaavtrykk. Altså både direkte utslipp og indirekte effekter fra slikt som avfall. Vi i SalatMestern har redusert våre samlede utslipp med ca. 57% de siste 4 årene.
Vi har utviklet vårt klimaregnskap siden 2017, og f.o.m. regnskapet fra 2020 er løsningen til cemasys.no tatt i bruk. Dette gir en detaljert oversikt over virksomhetens energi- og klimafotavtrykk. Analysen er basert på direkte og indirekte energiforbruk knyttet til virksomhetens aktiviteter. Klimafotavtrykket gir en generell oversikt over våre klimagassutslipp omregnet til antall tonn CO2-ekvivalenter.
– “Klimasaken er selvsagt viktig, også for oss,” sier daglig leder, Thomas Andersen. “En kan ikke være en seriøs bedrift uten å gjøre sitt for å redusere avtrykket fra egen virksomhet på klima. Dette krever langsiktig og fokusert arbeid på en rekke områder, noe vi er godt i gang med.”
Figur 1. Samlede utslipp fra Salatmesteren omregnet til tonn CO2 ekvivalenter.
Som det fremgår, er de samlede utslippene mer enn halvert siden 2017 frem til 2019 og videreført i 2020.
Per mengde produsert er enda bedre
Tallene i figur 1 hensyntar ikke utslippene i forhold til produksjonsvolum. I periodene 2017 til 2020 har vi samtidig med kraftig reduksjon i klimagassutslipp økt vår vareproduksjon, fra ca. 5900 tonn til ca. 7500 tonn per år.
Figur 2. Figuren viser hvordan mengden CO2 per produsert mengde vare har dramatisk gått ned fra 2017 til 2019 og videreført i 2020.
Det som slår ut i 2017 og 2018 mot 2019 er utfasing av oljefyr og bedre håndtering av avfall. Dette er beskrevet nærmere under.
Samlet er SalatMestern sitt utslipp av kgCO2-ekvivalenter per tonn produsert vare redusert fra 72,5 til ca. 24,4 i 2020. Det er hele 66%!
– “Dette er vi virkelig stolte av”, sier Andersen. “Det inspirerer også til å gå videre.”
Klimaregnskap for 2020
Klimagassregnskapet for 2020 viser en mengde CO2 utslipp per tonn produsert vare på 24,4 kg, og samlet utslipp av klimagasser på 184,1 tonn CO2-ekvivalenter.
Scope 1, 2 og 3
Analysen er utført i henhold til den internasjonale standarden, the Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen). Denne standarden er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD), og er i dag den viktigste standarden for å måle klimagassutslippet til en virksomhet. GHG-protokollen deler utslippene inn i tre hovedsegmenter, såkalte scope, som inkluderer både direkte og indirekte utslipp. Rapporteringen tar i betraktning følgende klimagasser: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK
De tre områdene er: Scope 1, som dekker direkte utslipp fra selve produksjonen og lokalet. Scope 2, som dekker indirekte utslipp fra kjøpt energi, og Scope 3, som dekker indirekte utslipp fra avfall og transport og evt. annet.
Figur 3. Figuren viser utslippene fra 2017 til 2020 for hver av hovedområdene i tonn CO2-ekvivalenter.
De klimagassene som skal reduseres er foruten CO2, eventuelle utslipp av metan og lystgass samt f-gasser. For en bedrift som SalatMestern er direkteutslipp av CO2 fra forbruk av fossile brensler til oppvarming, produksjon og transport viktig. I tillegg så er det indirekte utslipp som skal reduseres av CO2, metan og lystgass fra avfall som bedriften skaper, men der utslippene finner sted når avfallet destrueres på annet sted.
I tillegg har enkelte bedrifter, inkludert oss, utslipp av F-gasser fra fryse/kjølelageret. Dette er særdeles kraftige klimagasser, der hver kilo kan bety mye.
Stor effekt av å droppe fyringsolje
I 2017 tok vi første aktive større steg for å redusere klimagassutslippene. Da ble det bestemt å kutte ut fyringsolje som ble brukt til oppvarming. Det grepet alene reduserte CO2-utslippene dramatisk, som man ser av den grå søylen i figur 1.
– “Det er klart. Fyringsolje måtte vi slutte med,” sier Andersen. “Nå varmer vi kun med elektrisitet og det fungerer aldeles utmerket”.
Mer riktig avfallshåndtering
Det andre større grepet som er tatt de siste årene, er endring fra usortert avfall som gikk til forbrenning til sortert avfall som går til resirkulering og gjenvinning. Det ser man på den blå søylen i figur 3, der man har redusert over 70 tonn CO2-ekvivalenter alene fra 2017/18 til 2019/20.
Ytterligere tiltak som ikke synes direkte
I et klimaregnskap vises kun direkte eller indirekte utslipp. Ved økt produksjon vil en normalt få økte utslipp dersom ikke kompenserende tiltak gjennomføres. Nye produksjonsmetoder som av andre miljøgrunner er gunstige, kan kreve økt energi og/eller bruk av kjølemedier.
I 2017 ble det klart at vi måtte utvide ferdiglageret vårt, et lager som trenger kjøling. Samtidig var det ønskelig med en produksjonslinje for sjømat med bruk av MAP, pakking i modifisert atmosfære (ofte brukes det karbondioksid og nitrogen). Bærekraftsmessig er dette gunstig, da metoden reduserer mengde emballasje, forlenger holdbarheten, og dermed også reduserer avfall og behovet for konserveringsmidler. Samtidig er metoden mer krevende, og hos oss må denne prosessen foregå i et nedkjølt rom.
Løsningen på dette ble å flytte kjølemaskinen fra daværende ferdigvarelager til det nye MAP-rommet. Samtidig øke volumet på ferdigvarerommet, og la det kjøles med miljøvennlig propan. Samlet kapasitetsøkning er ca. 5-gangen på den nye ferdigvarekjøla.
På denne måten fikk man lagt til rette for økt produksjonsvolum, ny og mer bærekraftig emballering for skalldyr, samtidig med at økt kjølebehov ble etablert med miljøvennlig løsning. Men dette slår ikke ut i Klimagassregnskapet. MAP-metodens forbruk av CO2 og ny utvidet ferdigvarekjøl med sitt propanforbruk er tatt inn uten at man samlet har fått økte utslipp.
Kuldemedier løst i 2021
Vi har i mange år brukt forskjellige F-gasser, såkalte HfK gasser (Hydro-fluor-Karbon-gasser). Disse ble i sin tid innført som kjølemedier, da de erstattet de såkalte freonene som var så skadelige for ozonlaget. Det man da ikke visste var at disse skulle vise seg å være så ekstra kraftige klimagasser. Problemet er at de over tid lekker ut fra fryse- og kjøleanlegg og når atmosfæren, selv om det jobbes aktivt for å samle inn slike gasser og ha tette anlegg.
Vi har et stort fryselager som inntil 2021, benyttet typer HFK gasser. Dette ble erstattet av et CO2-anlegg vinteren 2021. CO2 er ansett som den mest klimagunstige erstatningen for HfK-gassene. Det kan jo virke rart i og med at CO2 er en klimagass. Vi må huske at CO2 er en helt naturlig gass som vi puster ut, og som planter også produserer. Utslipp fra kjøleanlegg blir så forsvinnende små i forhold til alle andre menneskelige kilder, derfor er dette en gunstig løsning for slike anlegg.
– “Det var utrolig godt å få bygd om til nytt miljøvennlig fryselager.” sier Andersen. “Nå kan vi slippe dårlig samvittighet for å ha klimaskadelige kjølemedier, og vise at vi tar klimasaken på alvor og er villige til å ta økonomiske investeringer i så måte.”
Vi står igjen med et kjølelager med noen slike kjølemedier, men med relativt små utslipp som registreres når en må fylle på med mer kjølemedium. Det er mulig at også det i fremtiden bygges om.
Ytterligere tiltak - solcelleanlegg
Det neste for SalatMestern er å få ned selve elektrisitetsforbruket. I figur 3 er det den oransje søylen. Som man ser, er det nå det som totalt dominerer utslippene.
Det største grepet i den sammenheng, er en stor investering i solcelleanlegg, både på tak og fasade, som er implementert i 2021.
Reduserte utslipp fremover
De kommende årene vil SalatMestern jobbe videre med reduksjon av klimagassutslippene, og har som målsetning å ytterligere redusere disse selv om produksjonen øker år for år. Hvor langt ned det er mulig å komme vites ikke, men på sikt er målet en klimanøytral bedrift.