Nedkjøling av råvarer og produksjonslokaler, samt kjøling og nedfrysning av ferdige produkter er viktige for en ferskvareprodusent. Det har gitt til dels store utslipp av klimagasser for mange. For SalatMestern ville de utgjort nesten 30% av dagens utslipp dersom de ikke hadde blitt fjernet.
Vi i SalatMestern har siden 2017 arbeidet målbevisst og gradvis for å få ned bruken av klimaskadelige kjølemedier. Anlegg er bygd om, justert og byttet ut, og til dels store investeringer er gjort for å få til miljøvennlige gode driftssikre løsninger.
På god vei mot klimanøytralitet
Kjølemedier er veldig kraftige klimagasser
Kjølemedier brukt frem til nylig, ble i sin tid innført da de tidligere gassene i kjøleanlegg var skadelige for ozonlaget. Men de nye gassene, som ikke skadet ozonlaget, viste seg etter hvert å være meget skadelige klimagasser. Det er vanlig å regne alle klimagasser om til CO2 og få såkalte CO2-ekvivalenter for å kunne sammenligne klimagasser. Da kan en angi en gass GWP, Global Warming Potential. Når CO2 settes til 1, så har de fleste kjølemedier mange 1000 – altså flere tusen ganger sterkere per kilo. Myndighetene har derfor både med lovverk og oppfordringer bedt næringslivet endre sine løsninger.
Stegvis forbedring
Det førte til at vi i 2017 startet arbeidet med en prosess for å legge om til ny ferdigvare-kjøl. Denne ble tatt i bruk i april 2018. En ombygning til over 2 mill. NOK og med miljøvennlig propananlegg. Propan har et GWP på under fire CO2e per kilo, mot altså flere tusen for de kjølemediene de erstattet. Propan regnes som tilnærmet «naturlig», og anlegget har også veldig lite lekkasje og bidrar i praksis ikke til bedriftens klimagassutslipp.
Samtidig var det ønskelig med en produksjonslinje for sjømat med bruk av MAP, pakking i modifisert atmosfære (ofte brukes det karbondioksid og nitrogen). Bærekraftsmessig er dette gunstig, da metoden reduserer mengde emballasje, forlenger holdbarheten, og dermed også reduserer avfall og behovet for konserveringsmidler. Samtidig er metoden mer krevende, og hos oss må denne prosessen foregå i et nedkjølt rom.
Løsningen på dette ble å flytte kjølemaskinen fra daværende ferdigvarelager til det nye MAP-rommet. Samtidig øke volumet på ferdigvarerommet, og la det kjøles med miljøvennlig propan. Samlet kapasitetsøkning er ca. 5-gangen på den nye ferdigvarekjøla. Dette med et lager med plass til over 1000 paller med varer!
På denne måten fikk vi lagt til rette for økt produksjonsvolum, ny og mer bærekraftig emballering for skalldyr, samtidig med at økt kjølebehov ble etablert med miljøvennlig løsning. Men dette slår ikke ut i klimagassregnskapet. MAP-metodens forbruk av CO2 og ny utvidet ferdigvarekjøl med sitt propanforbruk er tatt inn uten at man samlet har fått økte utslipp.
Ombygning av fryselageret
Den neste store forbedringen var ombygning av fryselageret. Her ble det tidligere brukt en kjølegass, HFK med opptil 4000 ganger sterkere GWP enn CO2 per kilo, så sterk at det også ble forbudt å etterfylle med dette. Vi bestemte oss like godt for å bygge et rent CO2-anlegg. Arbeidet ble startet høsten 2018, og i mars 2021 ble det gamle anlegget stengt ned og det nye tatt i bruk.
De store anleggene som i dag brukes til kjøling og frysing er nå alle basert på naturlige gasser som CO2 og propan. Det er noen mindre kjøleanlegg med kjølemedier R407c/R410a igjen, men de har veldig lite lekkasje og dermed i praksis meget liten betydning for klimaet. Faktisk intet behov for påfyll de siste to årene. De vil også uansett bli byttet ut til naturlige kjølemedier når deres dager er talte og da leveres kjølegassene til gjenvinning og vil ikke bidra til klimagasser.
I praksis er dermed klimapåvirkning fra kjølegasser eliminert.
